Evolusjon er ikke som fysikk {og omvendt -oversetters tilføyelse.}
Evolution News; February 23, 2022

Oversatt herfra.

{Kursivering og understreking er tilføyd av oversetter.}

Bilde 1. Mange ville ikke studert biologi, om den i hovedsak var slik

Darwinistisk evolusjon er ikke som fysikk. I kapittel 6 i sin nye bok, Animal Algorithms, forklarer Eric Cassell hvorfor: Evolusjonære 'lover' mangler den fysiske deterministiske prosessen som ligger til grunn for fysikkens lover. Han siterer Elliott Sober som sier "mange av generaliseringene i evolusjonsteorien er tautologier." Det er en forskjell, sier Sober, mellom fysikk og biologi. "Fysiske lover er ofte empiriske, men generelle lover i evolusjonsteori er det vanligvis ikke." Selv Ernst Mayr var enig: "De såkalte biologilovene er ikke de universelle lovene i klassisk fysikk, men er ganske enkelt generaliseringer på høyt nivå." (s. 156)
Viktigst, fortsetter Cassell, forsøk på å fremstille naturlig utvalg som en 'lov' som i fysikk (gravitasjon, Boyles lov, Einsteins E = mc2, Newtons bevegelseslover) klarer ikke å forklare opprinnelsen til informasjonen som finnes i biologiske systemer, som William Dembski (No Free Lunch) og Stephen Meyer (Signature in the Cell, Darwin's Doubt) grundig har forklart.

Man skulle tro at disse distinksjonene er allmennkunnskap blant forskere, men et annet iøynefallende eksempel på feilslutningen (som sidestiller evolusjonære 'lover' med fysiske lover) har nettopp blitt publisert i et ledende tidsskrift, Proceedings of the National Academy of Sciences. Forslagsstillerne inkluderer Vitaly Vanchurin, Yuri I. Wolf og Eugene V. Koonin fra National Institute for Biotechnology Information ved National Library of Medicine i Bethesda, Maryland, og Mikhail I. Katsnelson fra Institute for Molecules and Materials i Nederland. Vanchurin jobber også for Duluth Institute for Advanced Study i Duluth, Minnesota.

Koonin burde vite bedre
Casey Luskin har påpekt at Koonin er meget klar over diskontinuiteter i det darwinistiske livets tre. Fakta om biologisk stasis førte til at denne "sporadiske narren til darwinistisk konformisme" omfavnet punkterte likevekt som 'standard evolusjonsmodus' under visse forhold. Kirk Durston bemerker at Koonin også er smertelig klar over at "sannsynligheten for å utvikle RNA-replikasjon for livets opprinnelse er så liten, at det er usannsynlig at det vil forekomme noe sted i universet, i løpet av dets historie til dags dato." Likevel lånte Koonin navnet sitt til de to PNAS-avisene som fremmer ideen om at evolusjon er som fysikk, inkludert, av alle ting, termodynamikkens lover. Granville Sewell vil nyte det forslaget.

Bilde 2. Forsøk på multi-dimensjonal virkelighetskjede

For disse fire reduseres de viktigste overgangene i biologien, inkludert opprinnelsen til liv og opprinnelsen til multicellularitet, og antagelig den kambriske eksplosjonen, til "faseoverganger" som vann som blir til is eller damp. Du tuller sikkert, Dr. Koonin? Ikke egentlig; Han har allerede vist sin vilje til å gå inn i fantasiland, ved å støtte multiverset som en vei ut av usannsynligheter.

Feiltrinn som følge av fantasier

Forfatterne legger til feilslutning til fantasi ved å beskrive evolusjon som en 'lov om læring' så vel som en fysisk lov. Hver gang en større overgang i evolusjon skjer, lærer universet noe og blir bedre. Det begynner en historie. Denne læringen skjer dessuten på flere nivåer. For å støtte denne forestillingen omfavner de den kontroversielle forestillingen om "multinivå seleksjon" og utvider den til å omfatte hele universet.

La dem grave sitt eget hull uten vår hjelp. I en todelt evaluering av dette nye forslaget, la oss se på deres første artikkel, "Toward a theory of evolution as multilevel learning",-lenke av Vanchurin et al. Vær oppmerksom på muligheten for at disse sprangene inn i fantasiland,s har blitt nødvendiggjort av feil i standard neo-darwinistisk teori.

-Moderne evolusjonsteori gir en detaljert kvantitativ beskrivelse av mikroevolusjonære prosesser som skjer i utviklende populasjoner av organismer, men evolusjonære overganger og fremveksten av flere nivåer av kompleksitet forblir dårlig forstått. Her etablerer vi samsvar mellom nøkkeltrekkene ved evolusjon, læringsdynamikk og renormaliserbarhet av fysiske teorier for å skissere en evolusjonsteori som streber etter å inkorporere alle evolusjonære prosesser innenfor en enhetlig matematisk ramme av læringsteorien. I følge denne teorien, for eksempel, kommer replikering av genetisk materiale og naturlig seleksjon rett ut av læringsdynamikken, og i tilstrekkelig komplekse systemer forekommer de samme læringsfenomenene på flere nivåer, eller på forskjellige skalaer, likt tilfellet med renormaliserbare fysiske teorier.

Bilde 3. Kan oppfatningen skyldes evnen og viljen til å la seg informere?

"Dårlig forstått." Hvor trist at etter alle disse årene med darwinistisk metning, forsvinner hovedløftet om opprinnelsen - forståelse - i fattigdom. Med stort håp og retorisk oppblomstring hadde Darwin ført til at det vitenskapelige samfunnet så for seg at alt mangfoldet av liv kom til gjennom naturlover.
-Det er interessant å se på en sammenfiltret elvebredd, kledd med mange planter av mange slag, med fugler som synger i trærne, med forskjellige insekter som surrer rundt, og med ormer som kryper gjennom den fuktige jorden, og å reflektere at disse forseggjorte formene, så forskjellige fra hverandre, og avhengige av hverandre på en så kompleks måte, alle har blitt produsert av lover som virker rundt oss.

Det grandiose synet på livet

"Storheten i dette livssynet" fulgte direkte "fra naturens krig, fra hungersnød og død", skrev han. (Richard Weikart tar opp igjen konsekvensene av det grandiose livssynet i sin nye bok, Darwinian Racism.) Evolusjon skjedde "mens denne planeten har syklet videre i henhold til den ubevegelige tyngdeloven," sa Darwin i et ikke så subtilt forsøk på å knytte hans lov om naturlig utvalg til fysikk. Han brukte ordene lov og lover 158 ganger i Origin.

Bilde 4. Schrödinger om vitenskapens evne til å uttale seg om virkeligheten

Forfatterne forteller om Schrödingers vektlegging i 'What Is Life'? 'The Physical Aspect of the Living Cell' (1944) (sier) at livet ser ut til å kjøre på "negentropiske" prosesser, "og frustrasjoner på forskjellige nivåer er nødvendige, for at disse prosessene skal ta av og vedvare." Dette er grunnlaget for deres spekulasjoner om at fysiske lover ligger til grunn for evolusjon:
-I det minste siden utgivelsen av Schroedingers bok har muligheten blitt diskutert, for at selv om livet absolutt adlyder fysikkens lover, kan det eksistere en annen klasse lover, som er unike for biologi. Ofte er denne antatte livsfysikken assosiert med fremvekst, men naturen til de involverte fremvoksende fenomenene, har så vidt vi vet, ikke blitt avklart før ganske nylig [med henvisning til Vanchurins egen idé om "verden som et nevralt nettverk"]. Her skisserer vi en generell tilnærming til modellering og studier av evolusjon som læring på flere nivåer, og støtter oppfatningen om at en distinkt type fysisk teori, nemlig læringsteorien, er nødvendig for å undersøke utviklingen av komplekse objekter i universet, hvorav evolusjon av livet er en spesifikk, dog svært bemerkelsesverdig form.

Derfra fortsetter de med å beskrive "frustrasjoner" i utviklingen av universet som forårsaket 'fremveksten' av materie, stjerner, galakser, verdener og liv. Disse fremvekstene er alle "store overganger i evolusjonen," helt fysiske, med livet som et spesielt tilfelle. Men er det virkelig fysisk? Hvis universet kan 'lære' på flere nivåer, ser det ut til at det har en hensikt eller retning. I beste fall er dette en form for det deltakende antropiske prinsippet, der universet trenger å utvikle egenskapene som gjør at observatører kan dukke opp. I verste fall er det en gjenoppstandelse av vitalisme eller animisme. La dem forklare i syv prinsipper som kreves for et observerbart univers:

Bilde 5. Schrödingers prinsipp anvendt på feil område

P1. Tapsfunksjon. I ethvert utviklende system eksisterer det en tapsfunksjon av tidsavhengige variabler som minimeres under evolusjonen.
P2. Hierarki av skalaer. Utviklende systemer omfatter flere dynamiske variabler som endres på forskjellige tidsskalaer (med forskjellige karakteristiske frekvenser).
P3. Frekvensgap. Dynamiske variabler er delt mellom forskjellige organisasjonsnivåer atskilt av tilstrekkelig store frekvensgap.
P4. Renormaliserbarhet. På tvers av hele spekteret av organisering av utviklende systemer, er en statistisk beskrivelse av raskere skiftende (høyere frekvens) variabler mulig gjennom de langsommere skiftende (lavere frekvens) variablene.
P5. Utvidelse. Utviklende systemer har kapasitet til å rekruttere ytterligere variabler som kan brukes til å opprettholde systemet og evnen til å ekskludere variabler som kan destabilisere systemet.
P6. Replikering. I utviklende systemer kan replikering og eliminering av de tilsvarende informasjons-behandlingsenhetene finne sted på alle organisasjonsnivåer.
P7. Informasjonsflyt. I utviklende systemer absorberer nivåer i langsommere endring informasjon fra nivåer som endrer seg raskere under læring og sender informasjon ned til de raskere nivåene, for å forutsi tilstanden til miljøet og selve systemet.

Bilde 6. Vitenskapsmann om sannsynlighet for livets naturlige opprinnelse

Et atom, en stjerne, en trilobitt

Et kort forsøk på å oppsummere tankegangen deres går slik. Hvis et system i utvikling har prosesser i drift ved forskjellige skalaer og hastigheter, vil det automatisk oppstå 'frustrasjoner' som justeres (renormaliseres/tilbakestilles) på flere nivåer, noe som fører til tap av informasjon. Disse tapene kan minimeres ved optimaliserings-prosessen for naturlig utvalg, hevder de, noe som er bra; Det fører til fremgang, reduserer de dårlige alternativene og oppmuntrer til innovasjon. Hvis systemet har et minne av noe slag, nøyaktig nok til å unngå Eigen-katastrofe, lærer systemet av resten - enten det er et atom, en stjerne eller en trilobitt.

Det detaljerte samsvaret mellom nøkkeltrekkene i læringsprosessene og biologisk evolusjon antyder at dette ikke er en enkel analogi, men snarere en refleksjon av den dype enheten i evolusjonære prosesser som skjer i universet. Faktisk er separasjon av de relevante frihetsgradene i flere tidsmessige klasser allestedsnærværende i universet fra sammensatte subatomære partikler, som protoner, til atomer, molekyler, livsformer, planetsystemer og galaksehoper. Hvis hele universet er konseptualisert som et nevralt nettverk, kan alle disse systemene betraktes som å dukke opp fra læringsdynamikken.

Bilde 7. Naturlig seleksjon forutsetter nøyaktig replikering

Naturlig utvalg som en 'lov' er nøkkelen til deres forslag: "Alle de syv grunnleggende prinsippene for livskompatible universer (P1 til P7) er involvert i å muliggjøre evolusjon ved naturlig utvalg." Deres lovprisning av naturlig utvalg går utover det vanlige: "Evolusjon ved naturlig utvalg er den sentrale grunnsetningen i evolusjonsbiologien og en nøkkeldel av NASAs definisjon av liv." Men de begår feilen ved å ta naturlig utvalg inn i det fysiske riket, hinsides livet. Hvis visse atomer utkonkurrerer andre, det vil si naturlig utvalg, påstår de: naturen har 'lært' og gjort fremskritt. "Med begynnelsen av darwinistisk evolusjon kan systemet anses å krysse terskelen fra førliv til liv," sier de, og kaller enhver form for "asymmetrisk informasjonsflyt" et eksempel på naturlig utvalg. Denne ideen er i motsetning til de fleste som er involvert i evolusjonsbiologi, som insisterer på at nøyaktig replikering er en forutsetning for naturlig utvalg.

Bilde 8. Kan vitenskap forklare begrepet 'vitenskap'

Den fatale feilen i forslaget

Det er nok til å forstå hovedsaken i artikkelen. "Vi bruker teorien om læring på fysisk renormaliserbare systemer i et forsøk på å skissere en teori om biologisk evolusjon, inkludert livets opprinnelse, som læring på flere nivåer," lover de. "Vi formulerer syv grunnleggende prinsipper for evolusjon som ser ut til å være nødvendige og tilstrekkelige til å gjøre et univers observerbart og viser at de innebærer hovedtrekkene ved biologisk evolusjon, inkludert replikasjon og naturlig utvalg."

National Academy of Sciences liker dette forslaget fordi det er naturalistisk. I det minste ser det ut til å være slik, hvis man aksepterer premisset om at universet er et "nevralt nettverk" og at tankeløse objekter som atomer og stjerner liker å lære ting. Den fatale feilen i forslaget er imidlertid konseptet 'konsept' (et ord de bruker 14 ganger); for eksempel "evolusjonære konsepter, som naturlig utvalg." Konsepter er ikke-fysiske. Så mye for naturalisme. Fint forsøk uansett.

Neste gang får vi se hvordan de bruker forslaget sitt om livets opprinnelse.